Datasets:
Modalities:
Text
Formats:
parquet
Sub-tasks:
multiple-choice-qa
Languages:
Norwegian Bokmål
Size:
1K - 10K
ArXiv:
License:
Dataset Viewer
id
stringlengths 1
4
| text
stringlengths 1
3.37k
| title
stringclasses 1
value |
|---|---|---|
1
|
Johann Sebastian Bach
Bachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre
Johann Sebastian Bach (født i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.
Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.
I sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.
På slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
I årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.
| |
2
|
som klaviaturvirtuos og orgelekspert
| |
4
|
Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria
Ifølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix
Politiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.
Verken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.
Kan komme i skvis
Det nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.
Samtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.
Dermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.
I slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.
Socialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.
USA henter hjem soldater
I forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.
USAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.
| |
5
|
kurdere
| |
7
|
Etterlengtet etappeseier til Kristoff
Alexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag.
Kristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.
Edvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.
– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.
Første i årets utgave
– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.
– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.
QuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.
Mestvinnende
Han kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.
Boasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.
Det var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.
Årets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag.
Regjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).
| |
8
|
tre ganger
| |
10
|
Zachary Taylor
Zachary Taylor (født 24. november 1784 i Barboursville i Virginia, død 9. juli 1850 i Washington, D.C.) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet, og avsluttet sin militære tjeneste som generalmajor. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.
Taylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Han ledet oppbyggingen av befestninger langs elven Mississippi, og deltok i Black Hawk-krigen i 1832 som oberst. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet «Den gamle røffe og beredte», på engelsk Old Rough and Ready. I 1845 ble Taylor sendt til Rio Grande i påvente av en amerikansk annektering av Texas. Den meksikansk-amerikanske krigen brøt ut i 1846, og Taylor ledet de amerikanske styrkene til seier i en rekke slag som kulminerte med slagene ved Palo Alto og Monterrey. Dette gjorde ham til folkehelt, og en rekke politiske klubber ble dannet med ønske om å få ham til å stille ved presidentvalget i 1848.
Taylor var lite interessert i politikk, og det var uklart hva han stod for. Taylor lot seg motvillig overtale av whigene til å stille som deres kandidat. Ved presidentvalget vant han over Lewis Cass fra Det demokratiske parti. Kongressmann Millard Fillmore fra New York ble Taylors visepresident. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president, til tross for at spenningene økte i spørsmålet om slaveriet. Mange ønsket å reforhandle Missouri-kompromisset av 1820 og åpne for slaveri i de nyvunnede territoriene i vest. Til tross for at han selv var plantasjeeier fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Taylor døde plutselig av magesykdom i juli 1850.
| |
11
|
kaptein
| |
13
|
Peter Damian
Vita Beati Romualdi
Peter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.
Han ble født i Ravenna i Italia, og var yngste sønn i en nokså fattig adelsfamilie. Foreldrene døde tidlig, og han ble tatt hånd om av en eldre bror, som mishandlet ham og brukte ham som ulønnet tjener og griserøkter. En annen bror, som var erkeprest i Ravenna, adopterte ham etter en tid, og sørget for at han fikk en god utdannelse. Denne broren het Damian, og Peter tok dette navnet som sitt etternavn.
Etter studier i grammatikk, retorikk og jus ble han i 1028, bare 21 år gammel, professor i Parma. Han startet en egen skole, og fikk mange studenter, noe som i sin tur gjorde ham meget velstående.
Han var en from mann, og begynte å utføre botsøvelser og levde et strengt liv. Han fastet, holdt våkenetter, og bar en skjorte av hår under klærne. Han ble også kjent for å gi store almisser, og nesten hver dag var fattige invitert til et måltid hjemme hos ham. På et tidspunkt før 1035 fikk han besøk av to munker fra Fonte Avellana. De fortalte om klosterlivet, og i 1035 sluttet han seg til dem etter å ha holdt en førti dager lang retrett i en liten celle. Han ble straks akseptert inn i ordenen.
Ordenen han gikk inn i kalte seg Avellanerne, og var grunnlagt av Romuald av Ravenna i 1012. Den fulgte Benedikts regel, og var knyttet til Kamaldulenserne, en reformert gren av Benediktinerordenen. De to ordnene ble formelt slått sammen i 1569. Munkene bodde to og to i små hytter eller klostre, som de ikke fikk forlate. De avla også livsvarig taushetsløfte.
Det strenge livet førte til at Peter fikk kroniske søvnproblemer og andre helseplager. I en hvileperiode leste han spesielt mye i Bibelen og patristiske skrifter, og ble etter at han var frisk igjen utpekt til å forelese for medbrødrene. Guido av Pomposa inviterte ham også til å forelese i andre klostre i nærheten. Peter skrev i 1042, en biografi om Romuald.
| |
14
|
grammatikk, retorikk og jus
| |
16
|
Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)
:Må ikke forveksles med UÇK fra Kosovo: Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær.
thumb
Nasjonal frigjøringshær (albansk: Ushtria Çlirimtare Kombëtare – UÇK; makedonsk: Ослободителна национална армија – ОНА) også kjent som makedonske UÇK, er en militær operasjon som foregikk i Nord-Makedonia (daværende Republikken Makedonia) i 2001.
NFH ble opprettet høsten 1999 og var ledet av Ali Ahmeti, nevøen av Fazil Veliu, grunnlegger av KFH, men var utenfor medias søkelys før det begikk, som Makedonias regjering og media kalte, «store kriminelle handlinger» i 2000 og 2001. I mars 2001 da Tetovo (den andre største byen i Makedonia) ble angrepet av NFH klarte de ikke å erobre byen, men kontrollerte åsene og fjellene mellom Tetovo og Kosovo. NFH ble også støttet av grupperinger fra Kosovo, men dette ble aldri offisielt tilstått.
Den makedonske NFH bestod av etniske albanere som søkte større politisk og økonomisk frihet i vestlige Makedonia. Noen påstod at NFH ønsket Stor-Albania hvor vest-Makedonia ville bli del av Albania som det var fra 1941 til 1945.
Ohird avtalen ble signert i juni, der lovet den makedonske regjeringen å forbedre rettighetene til den albanske befolkningen (ca. 25% av Makedonias befolkning). Dette innebar bl.a. at albanske ble godtatt som ett offisielt språk, en økning av etniske albanere i statlige institusjoner, politi og militæret. Mest viktig med Ohrid avtalen var at den makedonske regjeringen godtok en ny modell av desentralisering.
Den albanske siden godtok å gi opp enhver separatist krav og fullt ut anerkjente alle makedonske institusjoner. I tillegg måtte NFH avvæpnes og overgi alle sine våpner til NATO styrkene.
Operasjon «Essential Harvest» ble offisielt satt i gang 22. august og startet effektivt 27. august. Dette 30-dagers oppdraget involverte ca. 3 500 NATO soldater som skulle avvæpne NFH og ødelegge våpnene. Bare timer etter NATO offisielt avsluttet operasjonen, stod Ali Ahmeti fram på en pressekonferanse i Sipkovica, som ble sett på som hovedkvarteret for NFH. Der annonserte han at NFH var oppløst og at det var tid for etnisk forsoning.
| |
17
|
Ohird avtalen
| |
19
|
Nauru
Nauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.
Naurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.
Nauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.
| |
20
|
fra Mikronesia og Polynesia
| |
22
|
Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn
Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oppdatert i dag 15:50
NTB
– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.
– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.
Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.
Det var NRK som først omtalte saken.
– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.
Frist søndag
Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.
– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.
Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.
Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.
Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.
– Trenger ny retning
Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.
Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.
– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.
Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.
| |
23
|
Ola Elvestuen og Terje Breivik
| |
25
|
Ivar Kristianslund
Ivar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.
Kristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.
Kristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.
Han var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).
Religiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.
| |
26
|
i statistikk
| |
28
|
Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett
Nancy Pelosi frykter at en riksrettssak mot Donald Trump vil splitte den amerikanske befolkningen.
– Det vil splitte landet. Og han er rett og slett ikke verdt det, sier hun i et intervju med avisa Washington Post.
Pelosi antyder at hun kun vil støtte en riksrettssak hvis det kommer fram opplysninger som fører til tverrpolitisk enighet om at Trump bør avsettes.
Republikanere i Kongressen har reagert positivt på Pelosis uttalelser, mens andre republikanere har påpekt at utspillet ikke vil tas godt imot av demokrater. Trumps talskvinne Sarah Sanders sier hun er «enig» med Pelosi.
– Riksrett bør ikke være et alternativ her, sier hun.
Avventer Mueller
Hovedgrunnen til at andre medlemmer av Det demokratiske partiet ønsker en riksrettssak, er mistankene om at Trumps medarbeidere samarbeidet med Russland i valgkampen i 2016. Formålet hevdes å ha vært å undergrave valgkampen til Hillary Clinton.
Så langt har ikke mistankene ført til stor aktiv motstand mot Trump i Det republikanske partiet. Spesialetterforsker Robert Mueller forsøker å finne ut om det er hold i mistankene, og det er ventet at han snart vil legge fram en rapport om hva han har avdekket.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Pelosi får støtte
Samtidig har demokratene via kontrollkomiteen i Kongressen, ført en bred og høyprofilert etterforskning av Trumps utenlandsinvesteringer i blant annet Russland. Leder for kontrollkomiteen i Kongressen, demokraten Elijah Cummings, sier han i likhet med Pelosi ikke ønsker riksrett.
– Kongressen må gjøre hjemmeleksen. En riksrettssak krever tverrpolitisk samarbeid, noe vi ikke har nå. Jeg har inntrykk av at denne saken kun kan avgjøres i valglokalene, sier Cummings.
Demokrater reagerer
Pelosis utspill vil imidlertid skape spenninger med demokrater som ønsket riksrett fra dagen demokratene fikk flertall i Representantenes hus. Flere i partiet så på resultatet fra mellomvalget i fjor som en god mulighet til å sette politisk press på Trump.
– Pelosi sier han ikke er verdt det. Er det å forsvare vårt rettssystem, verdt det? Er ikke det å holde presidenten ansvarlig for kriminalitet, verdt det? Eller skal USA bare gi opp kampen for prinsipper? spør demokraten Tom Steyer, som har lansert en kampanje for å stille Trump for riksrett.
| |
29
|
positivt
| |
31
|
- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid
Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump
- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.
- En dyktig politiker
- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.
- Lidd et stort tap
- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.
- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.
- Ufattelig og trist
Også tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.
- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.
- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.
| |
32
|
utenfor Namsos
| |
34
|
To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld
Nært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo
Materielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme
Lørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer.
Bilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd.
Politi, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.
Kjørt til sykehus
De to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54.
Politiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen.
Klokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa.
Begge de involverte er menn i 20-årene.
- Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag.
Trafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag.
- Stanset 25-30 meter unna bilen
Ifølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja.
- Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen.
Lokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.
| |
35
|
Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen
| |
37
|
Haakon Lie
:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.
Haakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.
Hans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.
Mens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.
Lie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.
| |
38
|
på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967
| |
40
|
Karlstadforhandlingene
Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5) Jørgen Løvland.
Karlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september.
Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.
Den utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land.
Etter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon.
Karlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.
| |
41
|
konsulatsaken
| |
43
|
Urovekkende isbremålinger: Alle krymper
Nigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.
– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.
I snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.
Det er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.
Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.
– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.
De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.
Isbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.
Årsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.
Nigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.
– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .
De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.
Foruten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.
– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.
Glasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.
| |
44
|
at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren
| |
46
|
Høyre-slag i lufta
At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO
Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.
Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.
Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.
At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.
Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.
| |
47
|
Jonas Gahr Støre
| |
49
|
Gi Fredsprisen til Greta
Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX
Klima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss.
I 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene».
12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger.
Faktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene.
Ingen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere.
En unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden.
Det er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.
| |
50
|
dagens ansvarlige politikere
| |
52
|
Blaafarveværket
Glasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.
Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.
Verket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.
Farven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.
Blant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.
| |
53
|
Blant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848
| |
55
|
Skrev «Hey yo fucking lady» til Erna – slik svarte statsministeren
Erna på mobilen.
«Jeg så opp, den så ned!», skrev Erna Solberg (H) i en post på bildedeleappen Instagram lørdag. Hun fortsatte med at den, altså dyrefiguren på bildet, var over inngangsdøren på et hotell i Berlin, og at «noen ganger er det fint å løfte blikket. God helg!»
Første kommentator gikk imidlertid rett på en helt annen sak, med voldsomt ladet språk:
«Hey yo fucking lady... what's going on with your country...?? If you don't respect any religion so why you disrespect.?» spør en Instagram-bruker med brukernavn «akmal_mark7». Hilsningen trenger vel ingen oversettelse, spørsmålet blir på norsk «hvis du ikke respekterer noen religioner så hvorfor er du respektløs?»
Klassisk hatprat, men i stedet for å ignorere brukeren, tok Erna Solberg seg tid til å svare: «Vi respekterer alle religioner og vi respekterer ytringsfriheten», svarte hun, på engelsk.
Andre Instagram-brukere var mindre forsiktige, og svarte at om «akmal_mark7» først skulle snakke om respekt, burde han begynne med seg selv, siden måten han snakket til Solberg på var respektløs og slem. Men Akmal, som på profilen sin også kaller seg «the killer boy», ville ikke gi seg:
«Hvorfor brant dine soldater vår hellige bok (Koranen)» spurte han videre.
«Du må ha fått feil informasjon. Ingen norske soldater har gjort det», svarte Erna Solberg.
Andre Instagram-brukere føyde dessuten til at det ikke var norske soldater som satte fyr på Koranen, men at de tvert om brøt inn og stoppet ekstremister fra å gjøre det. Instagram-bruker Akmal ville ikke gi seg. Men han fikk i det minste direkte svar fra Norges statsminister.
Erna Solberg har tidligere vært med å fronte Amnestys kampanje mot netthets mot kvinner.
– Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, sa hun i et intervju da.
Ifølge Amnesty har to av tre kvinnelige politikere, og 12 prosent av kvinner totalt, opplevd netthets. 53 prosent begrenser seg ifølge Amnesty på nettet fordi de frykter netthets.
| |
56
|
Ingen
| |
58
|
Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt
Christian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix
Det fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.
– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.
Han var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.
– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.
Oppfylle
Eriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.
Hovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.
– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.
Han er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.
– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.
Skritt opp
Real Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.
– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.
I dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.
| |
59
|
Real Madrid
| |
61
|
Oldtidens Egypt
Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.
Oldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.
Den vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.
| |
62
|
til elven Eufrat
| |
64
|
Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten
Etterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.
Det bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag.
Politiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag.
– Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye.
Mannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere.
– Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt.
– Låst inne
47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren.
– Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle.
Etterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner.
– Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Døde mandag
9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune.
Kort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor.
Mannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen.
Gutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.
| |
65
|
to
| |
67
|
Skottland i høymiddelalderen
Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen.
På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth.
På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel.
I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.
| |
68
|
mellomengelsk språk
| |
70
|
Metallica
Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
Etter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.
I 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.
12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.
| |
71
|
på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet
| |
73
|
Elon Musk utfordret Porsche til duell – nå er racingbanen booket til fartsrekordforsøket
Tesla-topp Elon Musk vil se hvordan deres nyeste Model S klarer seg i duell mot Porsches elbil Taycan. (Foto: MIKE BLAKE/Reuters)
Onsdag denne uken avduket Porsche sin første elbil, Taycan.
Bilen som nettopp satte ny rekord rundt Nürburgring for firedørs elektriske biler, har ennå ikke blitt prissatt. Men de første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner, skrev DN for en uke siden.
Porsche har fått inn totalt 30.000 forhåndsreservasjoner på bilen på verdensbasis, 2.900 av disse er norske.
Torsdag kritiserte Tesla-topp Elon Musk Porsches bruk av uttrykket «turbo», som de brukte for å beskrive en variant av Taycan-modellen.
«Um, Porsche, this word Turbo does not mean what you think it does», skrev han på Twitter. Oversatt til norsk: «Eh, Porsche, dette ordet Turbo betyr ikke det dere tror det gjør».
Turboladere gir forbrenningsmotorene flere hestekrefter uten å gjøre kjøretøyet tyngre, men Porsche bruker «turbo»-begrepet for å beskrive en raskere versjon av elbilen.
Samtidig utfordret Musk Porsche til en duell på sin hjemmebane i Tyskland, med en tweet som oversatt til norsk lød slik: «Model S på Nürburgring neste uke».
Banen er booket
Den berømte racingbanen i Nordschleife, som er over 20 kilometer lang, blir ofte brukt til å teste biler og sjåfører, og nyheten om at Tesla skulle ta sin siste Model S dit for å prøve å sette fartsrekord, skapte raskt begeistring hos fansen til både Tesla og Porsche, skriver CNBC Markets.
Ars Technica rapporterte at en Model S hadde blitt klargjort for rekordforsøket hjemme i California og ankom Tyskland på mandag.
Nå skriver Road & Track at en talsperson for Tesla har bekreftet at racingbanen er booket.
«Tesla er begeistret for å være en del av Industry Pools' testesamfunn neste uke på Nürburgring. Vår deltagelse er bekreftet og kontraktfestet av Nürburgring», heter det i en uttalelse Tesla har sendt til Road & Track.
Industy Pool er navnet på Nürburgrings test-sesjoner som er reservert kun for bilprodusenter og bilindustrileverandører.
| |
74
|
«Model S på Nürburgring neste uke»
| |
76
|
Francisco Solano López
Francisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.
López er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.
Tidlige liv
Solano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.
Da Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.
Rolle i krigens begynnelse
I 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten "Marqués de Olinda" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.
| |
77
|
i 1862
| |
79
|
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.
Tyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.
Tyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.
Sommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.
| |
80
|
Allierte styrker gikk i land
| |
82
|
Ja til EU
Den norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix
Det har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger.
Det har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet.
Den norske EU-debatten er død.
Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon.
Europabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap.
Altså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år.
Det er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt.
Oljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994.
Kampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale.
Valgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke.
Folket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.
| |
83
|
28 prosent
| |
85
|
Mette Frederiksen klar med ny regjering
Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.
– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.
Hun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.
Frederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».
Sju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.
Offentliggjorde ministerlisten
Frederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.
Frederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.
Kofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Yngste statsminister
Frederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.
Den nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.
Han har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.
Ny skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.
| |
86
|
murer
| |
88
|
Høie til Troms og Finnmark i forbindelse med flyambulansekrisen
Helseminister Bent Høie (H) skal blant annet møte Babcock-ledelsen når han reiser til Nord-Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Tirsdag kveld møter statsråden regionrådene i Øst- og Vest-Finnmark og fylkeslegen i de to nordligste fylkene i Alta.
Onsdag er det planlagt møter med leder av Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø og kommunelege Olav Gunnar Ballo i Loppa.
Høie skal videre til AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø før han onsdag ettermiddag møter ledelsen i Babcock, selskapet som har ansvaret for ambulanseflytjenesten.
Fylkeslegen høyner beredskapsnivået
Fylkeslegen i Troms og Finnmark vurderer at situasjonen med operatørbytte i luftambulansetjenesten krever økt overvåking, og har høynet beredskapsnivået.
Fylkeslegen vil nå be om daglige rapporter fra kommunene om situasjoner knyttet til behov for ambulansetransport. I tillegg mottar de daglige rapporter fra Helse Nord.
Bakgrunnen er at fire av elleve ambulansefly fra Babcock har vært satt ut av spill siden lørdag, etter at det ble oppdaget tekniske uregelmessigheter med flyene.
Feilen er ennå ikke identifisert.
Krisestab på ubestemt tid
Helse Nord sa på en pressekonferanse mandag at de er bekymret for situasjonen og har satt krisestab på ubestemt tid. Dette gjelder også Luftambulansetjenesten.
– I natt var det relativt rolig, men det betyr ikke at vi ikke fortsatt er bekymret for situasjonen. Vi forstår godt at pasienter og pårørende blir urolige, men vi kan garantere at vi gjør alt vi kan for at ingen skal bli skadelidende under forholdene vi har nå, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord tirsdag.
Mandag ble det meldt om at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i løpet av ett døgn hadde meldt om åtte uønskede hendelser som følge av krisen i ambulanseflytjenesten.
Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord sier tirsdag at alle avviksmeldingene nå gjennomgås i detalj, og at dette vil kommenteres senere.
– Så langt er det ikke registrert noen flere uønskede hendelser, sier han tirsdag.
©NTB
| |
89
|
i detalj
| |
91
|
Rwanda
Rwanda (kinyarwanda: ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet, som er et av de minste på det afrikanske fastlandet, grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet domineres hovedsakelig av fjell i vest og savanner i øst, med flere innsjøer spredt gjennom hele landet. Klimaet er tropisk, med to regntider og to tørketider hvert år.
Befolkningen er overveiende ung, og de fleste av landets innbyggere er bosatt i landlige strøk. Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen og det mest utbredte språket er kinyarwanda, som brukes av de fleste rwandere. Engelsk, fransk og swahili er har også offisiell status. Landet er en republikk, og har Rwandas president som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet siden 2000. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Rwanda er ett av bare tre land i verden med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.
Området ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916 under den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at flere tutsier ble drept og at en selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene i landet førte i 1994 til et folkemord, hvor anslagsvis – tutsier og moderate hutuer ble drept.
| |
92
|
Kigali
| |
94
|
Martin Luther
Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.
Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.
I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.
| |
95
|
han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste
| |
97
|
Eduardo Mondlane
Eduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).
Han var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.
I 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.
| |
98
|
for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal
| |
100
|
Realkonjunkturteori
Realkonjunkturteori (ofte forkortet til «RBC») er det aller enkleste moderne rammeverket for å redegjøre for konjunktursvingninger.
En standard realkonjunkturmodell er en modell hvor individene i samfunnet maksimerer nåværende og fremtidig velferd. Beskrankningene på optimeringsproblemet deres er de fundamentale, reelle nasjonalregnskapssammenhengene:
* Produksjonstilnærmingen for å måle BNP
* Inntektstilnærmingen for å måle BNP
* Utgiftsstilnærmingen for å måle BNP
* Bevegelsesloven for aggregert produktiv kapitalstokk
* En stokastisk prosess for total faktorproduktivitet, estimert på historiske serier
Målet på velferd er vanligvis en såkalt additiv-separabel nyttefunksjon. Dette er det vanligste og minst kontroversielle velferdsmålet i økonomi.
Det er flere misforståelser knyttet til såkalt realkonjunkturteori og mye støy som står i veien for reell forståelse. Den grunnleggende modellen bidrar til tross for sin enkelhet til viktig innsikt. Blant de groveste feilaktige påstandene er:
* «Ufrivillig arbeidsløshet eksisterer ikke»: I den aller enkleste modellen som er skissert over eksisterer ikke arbeidsledighet, verken frivillig eller ufrivillig. I de mest stiliserte modellene hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene er fokuset for modellen gjennomsnittlig antall timer jobbet. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for variasjoner i arbeidsledighet og ledige stillinger over konjunktursykelen
* «Alle markeder klarerer til enhver tid»: Igjen, i de enkleste og mest stiliserte modellene, hvor bibeskrankningene er de aggregerte nasjonalregnskapssammenhengene, så blir det implisitt antatt at alle markeder er konkurranseutsatte. Dette er primært for å sikre konsistens mellom nasjonalregnskapssammenhengene i bibeskrankningene. Forskere har studert og fortsetter å studere modeller som kan redegjøre for imperfekt konkurranse og hvordan det kan bidra til konjunktursvingninger
* «Realkonjunkturmodeller kan ikke brukes til å studere nominelle størrelser som inflasjon»: Igjen, feil. Ett eksempel: såkalt nykeynesiansk teori er essensielt realkonjunkturteori med nominelle friksjoner.
* «Teknologiske sjokk alene vanskelig kan forklare store konjunktursvingninger»: Det som omtales som «teknologisjokk» er residualer i total faktorproduktivitet.
| |
101
|
RBC
| |
103
|
Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager
Ursula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP)
– Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag.
– Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun.
Målet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn.
I talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen.
Von der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november.
Utfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen.
Hun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører.
Under debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage».
- Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts.
Han trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger.
Parlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen.
De store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.
| |
104
|
tidenes første europeiske klimalov
| |
106
|
Jernbanedirektoratet: Skal takle det været vi har hatt i dag
FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Flere tusen reisende ble forsinket torsdag morgen på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet.
Kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet beklager de store forsinkelsene torsdag. Han sier at jernbanen skal kunne takle torsdagens uvær.
– Vi er helt avhengige av at jernbanesystemet er hovedstammen i kollektivtilbudet rundt hovedstaden. Jernbanen skal derfor takle det været som vi har hatt i dag, sier Svein Horrisland, kommunikasjonssjef i Jernbanedirektoratet.
– Det er veldig mye teknologi tilknyttet jernbanedrift. Derfor er systemet sårbart. Likevel skal ikke slikt vær føre til så omfattende togstans og forsinkelser, legger Horrisland til.
Terje Bendiksby, NTB scanpix
Beklager
Flere titusen passasjerer ble stående på stasjoner på store deler av Østlandet uten at det kom noen tog eller alternativ transport torsdag morgen. Nå skal direktoratet be om en redegjørelse fra Bane Nor som har ansvaret for jernbaneinfrastrukturen.
– Vi er nødt til å ta det opp med Bane Nor for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan vi kan unngå at slike problemer oppstår i fremtiden. Vi må ha en mer robust jernbane enn det vi har i dag, sier Horrisland.
Han beklager overfor passasjerer som ble forsinket på grunn av togstans.
– På vegne av alle som driver med jernbane så vil jeg beklage dagens forsinkelser. Det har vært en vanskelig dag for veldig mange, sier Horrisland.
Må selv redegjøre for departementet
Men før Jernbanedirektoratet får en redegjørelse fra Bane Nor, må topper fra Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Vy møte hos samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) for å redegjøre for sommerens togstans. Møtet avholdes klokken 09.00. fredag, fremskyndet fra kl. 13.00.
Dette står det i innkallingen:
«Vi ber om at Jernbanedirektoratet senest torsdag 29. august redegjør skriftlig for omfanget av de problemene som har vist seg, hvilke konsekvenser dette har hatt for de reisende og hvordan dette er blitt avhjulpet, samt hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak direktoratet har satt i gang for å forebygge at slike forhold igjen oppstår. Departementet ber også om en kort orientering om hvordan avvikene er blitt formidlet overfor de reisende i denne perioden.»
| |
107
|
på grunn av store problemer i togtrafikken på Østlandet
| |
109
|
Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør
Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
Sveits 3 – 3 Danmark
For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.
Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.
1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.
Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.
Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.
Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.
Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.
3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.
(©NTB)
| |
110
|
etter drøye 20 minutter
| |
112
|
Rosshavsgruppen
Kart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:
Rosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.
Shackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.
Til tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»
| |
113
|
fra London
| |
115
|
Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet
Underkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.
Saken er oppdatert
Kjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.
– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.
Også Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.
Snurret på E6
I Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.
– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.
Også flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.
Flere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.
Landet på taket
På Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.
I Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.
I 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.
– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)
| |
116
|
en gassdrevet bil
| |
118
|
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.
Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.
| |
119
|
det gamle russiske keiserriket
| |
121
|
Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan
FOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje.
Det var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva.
Pågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet.
Amerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger.
Tiltale fra juni 2017
I en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap.
Konstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax.
Russiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida.
Myndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen.
Spionsiktelse
Meldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger.
Russiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje.
Meldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto.
Russisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina
| |
122
|
hos et Florida-selskap
| |
124
|
Samfunnsgeografi
Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala.
Innen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser.
Samfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter.
Inndeling
Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme.
Økonomisk geografi
Økonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.
| |
125
|
av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid
| |
127
|
Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!
Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.
OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.
Ingen mesterskap
Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.
Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.
Välbe: Hørte på meg
– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.
Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.
Slipper til nye løpere
Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.
– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.
Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.
I Finland
Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.
Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)
| |
128
|
i midten av desember
| |
130
|
Alien – den 8. passasjeren
Alien – den 8. passasjeren (originaltittel: Alien) er en britisk-amerikansk science fiction-grøsser fra 1979 regissert av Ridley Scott. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, Veronica Cartwright, Harry Dean Stanton, John Hurt, Ian Holm og Yaphet Kotto har hovedrollene som mannskapet om bord på romskipet «Nostromo», et slepefartøy. Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel.
Dan O'Bannon skrev filmmanuskriptet basert på en fortelling han hadde skrevet sammen med Ronald Shusett. Han blandet sammen ulike trekk fra skrekk- og science fiction-sjangrene basert på tidligere arbeid. Filmen ble produsert av Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill gjennom filmselskapet Brandywine Productions, og distribuert av 20th Century Fox. Giler og Hill gjorde begge bearbeidinger på manuset da det stod ferdig. Shusett var utøvende produsent. Romvesenet i filmen ble tegnet av den surrealistiske kunstneren H.R. Giger, mens konseptillustratørene Ron Cobb og Chris Foss utformet de menneskelige sidene ved filmen.
Filmen fikk blandet kritikk da den ble utgitt i 1979, men har i ettertid fått klassikerstatus. Alien fikk en Oscar-pris for beste visuelle effekter, Saturn Awards for beste science fiction-film, beste regi for Scott og beste kvinnelige birolle for Cartwright, en Hugo Award for beste dramapresentasjon, samt en rekke andre utmerkelser og prisnominasjoner. Siden filmen ble sluppet ut har den vært ansett som et monumentalt arbeid innen science fiction og film generelt. I 2002 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». I 2008 fikk filmen en syvendeplass på det amerikanske filminstituttets liste over tidenes beste science fiction-filmer, samt en sjetteplass på listen deres over de beste thrillerfilmene.
| |
131
|
den surrealistiske kunstneren H.R. Giger
| |
133
|
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.
Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.
Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.
Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.
| |
134
|
Merkur, Venus, jorden og Mars
| |
136
|
Matematikkens historie
Fra Al-jabr, et av mesterverkene i arabisk matematikk.
Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring, og μαθηματικός (mathematikós)
betyr «glad i å lære». I dag gjelder begrepet en bestemt kunnskapsgren – et deduktivt studium av antall, struktur, rom og endring.
Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet og
andre emner knyttet til matematikk. Den mest fundamentale matematiske prosessen er telling, så det er naturlig å starte matematikkens historie med tall og
tallsystemer. Tidlig ble det også behov for å kunne måle og veie, og å kunne sammenligne ulike størrelser. Fra primitiv telling og måling har matematikk gradvis utviklet seg til mer og mer generelle og
abstrakte idéer og teorier.
De eldste matematiske tekstene vi kjenner stammer fra det gamle Mesopotamia, fra omkring 1800 f.Kr., og fra det gamle Egypt, fra omkring 1650 f.Kr. Også i India har man funnet gamle matematiske tekster,
fra mellom 800 og 500 f.Kr. De eldste tekstene omtaler problemstillinger og metoder i aritmetikk og geometri, og i alle tre landområdene har en hatt kjennskap til det som i dag omtales som Pythagoras’ læresetning.
Fra Kina kjenner vi svært gamle matematiske tekster.
Grunnen for matematikk som eget fagområde ble lagt i antikkens Hellas. I det 6. århundre før Kristus blandet Pythagoras og hans disipler matematikk, musikk og mystisisme, i en skole der kunnskap
om tall og geometri sto sentralt. Euklid levde i Alexandria omkring 300 før Kristus, og Euklids Elementer ble med sin aksiomatiske tilnærmingsmåte en viktig lærebok
i flere tusen år. Også Arkimedes (født ca 287 f.Kr.) skulle få stor betydning for senere vitenskap i middelalderen.
| |
137
|
telling
| |
139
|
R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep
FOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld.
R. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag.
R. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet.
Den skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år.
– Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg.
3rd-party-bio
Michael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN.
Sangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon.
Matt Marton / AP / NTB scanpix
DNA og video
Under rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer.
Kelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar.
Chicago-politiet / AP / NTB scanpix
Kausjon
Det har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie.
Mandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren.
– Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.
| |
140
|
søndag
| |
142
|
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.
I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.
Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.
Han ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.
| |
143
|
et medikament brukt mot søvnløshet
| |
145
|
Høymiddelalderen
Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.
Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.
Fra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.
På 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.
Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.
| |
146
|
Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider
| |
148
|
Atom
Atom
Heliumatomets grunntilstand
Figuren viser en representasjon av strukturen for et heliumatom.
Klassifisering
Minste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans
Egenskaper
Atommasse :
≈ 1,67 × 10−27 til 4,52 × 10−25 kg
Elektrisk ladning :
Nøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)
Radius :
≈ 31 pm - 215 pm
100 pm 1 Angstrom
Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.
Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:
* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre;
* protoner, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og
* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.
Kvantemekanikken beskriver nå materiens bølge-partikkel-dualitet og er det matematiske rammeverket for standardmodellen som beskriver krefter og partikler på subatomært nivå. Elementærpartiklene deles nå videre opp i flere typer partikler f.eks kvarker og kraftvirkning mellom partikler f.eks gluoner. Atomære og subatomære partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som resonanser eller interaksjoner.
Beskrivelsen av elementærpartikler brukes allikevel som modell for å forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den grå skyggen posisjonen for elektronene i 1s orbitalet som et integral over sannsynlighetsfordelingen for bølgefunksjonen langs en siktelinje. Den forstørrede atomkjernen viser tilsvarende for protonene i rødt og nøytronene i blått. I virkeligheten er kjernen for 4He rotasjonssymmetrisk, dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.
| |
149
|
en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper
|
End of preview. Expand
in Data Studio
YAML Metadata
Warning:
The task_categories "multiple-choice-qa" is not in the official list: text-classification, token-classification, table-question-answering, question-answering, zero-shot-classification, translation, summarization, feature-extraction, text-generation, fill-mask, sentence-similarity, text-to-speech, text-to-audio, automatic-speech-recognition, audio-to-audio, audio-classification, audio-text-to-text, voice-activity-detection, depth-estimation, image-classification, object-detection, image-segmentation, text-to-image, image-to-text, image-to-image, image-to-video, unconditional-image-generation, video-classification, reinforcement-learning, robotics, tabular-classification, tabular-regression, tabular-to-text, table-to-text, multiple-choice, text-ranking, text-retrieval, time-series-forecasting, text-to-video, image-text-to-text, visual-question-answering, document-question-answering, zero-shot-image-classification, graph-ml, mask-generation, zero-shot-object-detection, text-to-3d, image-to-3d, image-feature-extraction, video-text-to-text, keypoint-detection, visual-document-retrieval, any-to-any, video-to-video, other
YAML Metadata
Warning:
The task_ids "question-answering" is not in the official list: acceptability-classification, entity-linking-classification, fact-checking, intent-classification, language-identification, multi-class-classification, multi-label-classification, multi-input-text-classification, natural-language-inference, semantic-similarity-classification, sentiment-classification, topic-classification, semantic-similarity-scoring, sentiment-scoring, sentiment-analysis, hate-speech-detection, text-scoring, named-entity-recognition, part-of-speech, parsing, lemmatization, word-sense-disambiguation, coreference-resolution, extractive-qa, open-domain-qa, closed-domain-qa, news-articles-summarization, news-articles-headline-generation, dialogue-modeling, dialogue-generation, conversational, language-modeling, text-simplification, explanation-generation, abstractive-qa, open-domain-abstractive-qa, closed-domain-qa, open-book-qa, closed-book-qa, text2text-generation, slot-filling, masked-language-modeling, keyword-spotting, speaker-identification, audio-intent-classification, audio-emotion-recognition, audio-language-identification, multi-label-image-classification, multi-class-image-classification, face-detection, vehicle-detection, instance-segmentation, semantic-segmentation, panoptic-segmentation, image-captioning, image-inpainting, image-colorization, super-resolution, grasping, task-planning, tabular-multi-class-classification, tabular-multi-label-classification, tabular-single-column-regression, rdf-to-text, multiple-choice-qa, multiple-choice-coreference-resolution, document-retrieval, utterance-retrieval, entity-linking-retrieval, fact-checking-retrieval, univariate-time-series-forecasting, multivariate-time-series-forecasting, visual-question-answering, document-question-answering, pose-estimation
Human-created question for Norwegian wikipedia passages.
| Task category | t2t |
| Domains | Encyclopaedic, Non-fiction, Written |
| Reference | https://aclanthology.org/2023.nodalida-1.17/ |
Source datasets:
How to evaluate on this task
You can evaluate an embedding model on this dataset using the following code:
import mteb
task = mteb.get_task("NorQuadRetrieval")
evaluator = mteb.MTEB([task])
model = mteb.get_model(YOUR_MODEL)
evaluator.run(model)
To learn more about how to run models on mteb task check out the GitHub repository.
Citation
If you use this dataset, please cite the dataset as well as mteb, as this dataset likely includes additional processing as a part of the MMTEB Contribution.
@inproceedings{ivanova-etal-2023-norquad,
address = {T{\'o}rshavn, Faroe Islands},
author = {Ivanova, Sardana and
Andreassen, Fredrik and
Jentoft, Matias and
Wold, Sondre and
{\O}vrelid, Lilja},
booktitle = {Proceedings of the 24th Nordic Conference on Computational Linguistics (NoDaLiDa)},
editor = {Alum{\"a}e, Tanel and
Fishel, Mark},
month = may,
pages = {159--168},
publisher = {University of Tartu Library},
title = {{N}or{Q}u{AD}: {N}orwegian Question Answering Dataset},
url = {https://aclanthology.org/2023.nodalida-1.17},
year = {2023},
}
@article{enevoldsen2025mmtebmassivemultilingualtext,
title={MMTEB: Massive Multilingual Text Embedding Benchmark},
author={Kenneth Enevoldsen and Isaac Chung and Imene Kerboua and Márton Kardos and Ashwin Mathur and David Stap and Jay Gala and Wissam Siblini and Dominik Krzemiński and Genta Indra Winata and Saba Sturua and Saiteja Utpala and Mathieu Ciancone and Marion Schaeffer and Gabriel Sequeira and Diganta Misra and Shreeya Dhakal and Jonathan Rystrøm and Roman Solomatin and Ömer Çağatan and Akash Kundu and Martin Bernstorff and Shitao Xiao and Akshita Sukhlecha and Bhavish Pahwa and Rafał Poświata and Kranthi Kiran GV and Shawon Ashraf and Daniel Auras and Björn Plüster and Jan Philipp Harries and Loïc Magne and Isabelle Mohr and Mariya Hendriksen and Dawei Zhu and Hippolyte Gisserot-Boukhlef and Tom Aarsen and Jan Kostkan and Konrad Wojtasik and Taemin Lee and Marek Šuppa and Crystina Zhang and Roberta Rocca and Mohammed Hamdy and Andrianos Michail and John Yang and Manuel Faysse and Aleksei Vatolin and Nandan Thakur and Manan Dey and Dipam Vasani and Pranjal Chitale and Simone Tedeschi and Nguyen Tai and Artem Snegirev and Michael Günther and Mengzhou Xia and Weijia Shi and Xing Han Lù and Jordan Clive and Gayatri Krishnakumar and Anna Maksimova and Silvan Wehrli and Maria Tikhonova and Henil Panchal and Aleksandr Abramov and Malte Ostendorff and Zheng Liu and Simon Clematide and Lester James Miranda and Alena Fenogenova and Guangyu Song and Ruqiya Bin Safi and Wen-Ding Li and Alessia Borghini and Federico Cassano and Hongjin Su and Jimmy Lin and Howard Yen and Lasse Hansen and Sara Hooker and Chenghao Xiao and Vaibhav Adlakha and Orion Weller and Siva Reddy and Niklas Muennighoff},
publisher = {arXiv},
journal={arXiv preprint arXiv:2502.13595},
year={2025},
url={https://arxiv.org/abs/2502.13595},
doi = {10.48550/arXiv.2502.13595},
}
@article{muennighoff2022mteb,
author = {Muennighoff, Niklas and Tazi, Nouamane and Magne, Loïc and Reimers, Nils},
title = {MTEB: Massive Text Embedding Benchmark},
publisher = {arXiv},
journal={arXiv preprint arXiv:2210.07316},
year = {2022}
url = {https://arxiv.org/abs/2210.07316},
doi = {10.48550/ARXIV.2210.07316},
}
Dataset Statistics
Dataset Statistics
The following code contains the descriptive statistics from the task. These can also be obtained using:
import mteb
task = mteb.get_task("NorQuadRetrieval")
desc_stats = task.metadata.descriptive_stats
{
"test": {
"num_samples": 2072,
"number_of_characters": 273746,
"documents_text_statistics": {
"total_text_length": 224700,
"min_text_length": 1,
"average_text_length": 214.4083969465649,
"max_text_length": 2603,
"unique_texts": 1048
},
"documents_image_statistics": null,
"queries_text_statistics": {
"total_text_length": 49046,
"min_text_length": 11,
"average_text_length": 47.896484375,
"max_text_length": 100,
"unique_texts": 1024
},
"queries_image_statistics": null,
"relevant_docs_statistics": {
"num_relevant_docs": 2048,
"min_relevant_docs_per_query": 2,
"average_relevant_docs_per_query": 2.0,
"max_relevant_docs_per_query": 2,
"unique_relevant_docs": 1328
},
"top_ranked_statistics": null
}
}
This dataset card was automatically generated using MTEB
- Downloads last month
- 27